Boktips for sommeren
Jeg er glad i å lese bøker, og sommertid er lesetid! Forrige uke lå jeg pal under en parasoll på stranden, og med et hode som kokte i varmen passet det bra med litt lett lektyre. Etter å ha ledd av David Sedaris’ Me Talk Pretty One Day og bladd gjennom John Irvings The 158-pound Marriage, gikk jeg igang med Jo Nesbøs krimserie. Grei lesning i sommervarmen, og forsåvidt habile forslag til andre som trenger enkelt tidsfordriv i ferien.
Men for de som er ute etter virkelig, v-i-r-k-e-lig gode bøker, skal jeg her anbefale to godbiter jeg leste tidligere i år:
We Need To Talk About Kevin
“We Need To Talk About Kevin” av Lionel Shriver er forferdelig bok! 
Den er grusom, den er opprørende og den er til tider veldig ubehagelig å lese. Men samtidig klarte jeg rett og slett ikke å legge den fra meg, for det er også en utrolig gripende, engasjerende og spennende bok! Jeg tror faktisk jeg leste den ferdig på en dag!
Boken er inspirert av tragedien i Columbine, der to tenåringer gikk amok på skolen med skytevåpen. “We Need To Talk..” er gudskjelov bare fiksjon, men historien fremstår som veldig realistisk. Jeg-personen, Eva Khatchadourian, opplever enhver mors mareritt da hennes sønn, Kevin, gjennomfører en massakre på skolen sin. Men gjennom boken, der Eva kronologisk presenterer oss for årene som ledet opp til massakren, ser vi at marerittet har pågått lenge…
Finnes det pur onde barn, eller er det foreldrene som skaper de små monstrene? I denne boken får man virkelig testet denne testen, men til slutt vet man ikke helt hvem man sympatiserer med…
Boken er ikke oversatt til norsk (så vidt jeg vet), men kan kjøpes på engelsk på Amazon.co.uk og på Ark.
The Time Travellers Wife
Mens “We Need to Talk About Kevin” er en ubehagelig virkelighetsnær bok, er Audrey Niffeneggers “The Time Travellers Wife” herlig urealistisk. 
Amazon foreslo boken for meg gjentatte ganger, og den dukket sågar opp på listen over 30 bøker man bør lese før man dør - men jeg var skeptisk nettopp på grunn av mangelen på realisme.
Boken handler om Henry, som blir kastet frem og tilbake i sin egen tidslinje. Plutselig kastes han ut av nåtiden og for eksempel inn på barnerommet til den syv år gamle versjonen av seg selv. På flere av disse reisene i tid møter han den unge versjonen av hans fremtidige kone, slik at hun allerede har kjent ham i mange år når de for første gang møtes som voksne.
Absurd? Ja, definitivt! Og jeg skal ikke engang prøve å forklare det. Det magiske er at Niffenegger klarer å fortelle historien så den virker realistisk. Dermed blir det en gripende, romantisk, vakker og fantasi-stimulerende historie som definitivt ikke ligner noe annet jeg har lest.
Du kan kjøpe boken på engelsk på Amazon.co.uk eller i norsk oversettelse fra Ark.
God sommer..
.. og god lesning!
