@media - første offisielle dag
Så var den første offisielle dagen av @media-konferansen over (men igjen: grunnet tullete dyr internettleie på hotellet venter jeg med å poste til vi kommer på konferansesenteret hjem - OG er ferdig med heldagsbryllup på lørdag). Kort oppsummert kan jeg si at det var vannvittig mange folk - men imponerende god organisering, inspirerende foredrag - men ikke spesielt lærerike (vi får ta det som et tegn på egen dyktighet ;), et overraskende stort antall nordmenn og en ikke overraskende overvekt av menn.
Den lange versjonen
Under følger en lang oppsummering - ikke fordi jeg tror noen har spesiell interesse av det, men for at jeg skal huske det selv!
Konferansen ble holdt på The Queen Elizabeth II Conference Centre, like ved Westminster Abbey og Big Ben. Vi ankom tidlig om morgenen for å registrere oss (og ungikk dermed det som etterhvert utviklet seg til en giga-kø!), og skaffet oss supre plasser for konferansens første taler.
Eric Meyer
Åpningsforedraget ble holdt av selveste Eric Meyer, som snakket om “A Decade of Style” - et tiår med god og dårlig stil, med god og dårlig kode - og gudskjelov: et tiår med en positiv og lovende utvikling.
Jeg har alltid hatt respekt for Meyer, men han har virket litt kjedelig. Han er opplagt konge på CSS rent teknisk (og han har vært med på å presse grensene for CSS og således vist resten av verden hvilke muligheter som ligger i dette), men jeg kan jo ikke påstå at han har vært spesielt visuelt inspirerende. Jeg forventet meg derfor litt av en tørrpinn på morgenkvisten, og troppet mest opp fordi han er den han er. Men jeg skiftet virkelig syn på ham i løpet av timen - han var en eksepsjonelt god taler; morsom, inspirerende og engasjerende. En god start på dagen og på konferansen!
Valgets kval
Eric Meyer har såpass stor betydning i standard-verdenen at han slapp å konkurrere med noen om oppmerksomheten. Men da hans foredrag var ferdig ble salen delt i to, og de neste timene ble det holdt to og to parallelle innlegg. Til tider var det veldig vanskelig å vurdere hvor man burde følge med, men vi valgte til slutt å høre Jeremy Keith snakke om bruken av DOM-script for å “tette hullene i CSS”, Dave Shea snakke om typografi på nettet og Andy Budd snakke om CSS-bugs og -hacks. Dermed gikk vi glipp av en paneldebatt om “Good vs. Great Design”, Chris Wilsons forsøk på å blidgjøre forsamlingens innstilling til Microsoft ved å snakke varmt om IE7 og en diskusjon om (negative aspekter ved) de nye retningslinjene for tilgjengelighet fra W3C, WCAG 2.0.
I ettertid viste det seg at vi trolig valgte rett. Selv om jeg gjerne skulle ha fått med meg design-panelet, hørte jeg folk si at det var en ganske skuffende sesjon. Flere vi snakket med var også misfornøyde med WCAG-panelet, da de visstnok bare klaget over retningslinjene, ikke presenterte innholdet i dem.
Jeremy Keith
Jeremy Keith innledet med å introdusere musikeren Buck Owens, som han omtalte som “den første countrymusikk-hackeren” - fordi han lot en gitar spille basslinjene for å få fetere lyd på bilstereoer. Eller noe sånt. 
Poenget var at han ville vise oss hvordan vi må utnytte oss av de virkemidlene vi har tilgjengelige for å oppnå best mulig resultat etter forholdene. Så presenterte han kort likhetene mellom CSS og DOM, før han gikk over til hovedtemaet: Fiffige måter å bruke DOM-script på for å utnytte CSS maksimalt. Han viste oss hvordan vi kan lage sebra-stripete tabeller og lister, lage runde hjørner ved å generere ekstra kode (fyyy!), hente frem og vise informasjon som allerede ligger i koden og hvordan vi kan bruke DOM for å sette max-bredde for IE. Så snakket han om å bruke DOM til de tingene CSS alene ikke er i stand til, som å “animere” ved å bruke tidsaspektet. Som eksempel på nyttig bruk av dette nevnte han teknikken med å fade bakgrunnen på elementer som endres (typisk AJAX-triks) - for å vise brukeren at noe skjer eller har skjedd.
Keiths foredrag ga ikke så mye nytt for de av oss som har lest boken hans, men den var allikevel veldig underholdende og inspirerende!
Dave Shea
Så var det tid for Dave Sheas prat om typografi på nettet. Jeg syns han hadde en ganske aggressiv tone til å begynne med, og han startet med å gi kraftig kritikk til de (få) fontene vi har å ty til på nettet i dag. Så ble tonen litt lettere da han gikk over til å presentere de nye fontene som skal lanseres sammen med Windows Vista - og noen av dem så riktig bra ut. Så beveget vi oss mot det som er mest interessant, nemlig hvilke teknikker vi har i dag for å lage lekrere tekst på nettet: CSS, bilde-erstatningsteknikker og den beste av dem: Scalable Inman Flash Replacement (sIFR).
Igjen en sesjon uten noe nytt og lærerikt, men atter en gang interessant og motiverende. Og ikke minst: utrolig morsomt å se og høre mannen bak The CSS Zen Garden.
Lunsj
Etter foredraget til Dave Shea var det lunsjtid, og her hadde de virkelig gjort en god jobb. Det var varmmat og fingermat, frukt og kaker - og forholdsvis effektiv servering. Virkelig, virkelig bra! Men det morsomste under lunsjen var uansett følelsen av å mingle med de store. Jeg snakket såvidt med en av mine store helter, Andy Clarke, og dermed var jeg på hils med ham resten av konferansen. Gøy!
Andy Budd
Etter lunsj var det tid for bug-jakt med Andy Budd. 
Presentasjonsplansjene hans var pyntet med flotte bilder av ulike småkryp, og var blant de peneste på konferansen. Men også her var det meste velkjent stoff. Det var en merkelig følelse å se så mange rekke opp hånda når Andy spurte hvor mange som hadde støtt på “the double margin-bug”, for da jeg støtte på fenomenet for første gang var det få som hadde erfaringer med det. Det er morsomt å se hvordan kunnskapen spres etterhvert! Andy gjennomgikk teknikker for å kartlegge hvor feilen ligger når ting skjærer seg (og hevdet rettmessig at det i de fleste tilfellene dreide seg om brukerfeil, ikke bugs), skillet mellom gode og dårlige hacks - samt hva som er god praksis når man blir nødt til å bruke hacks. Det morsomste under denne sesjonen var å få bekreftet at teknikkene jeg selv har utviklet er ganske like de “proffen” Andy Budd bruker, - ja, også insekt-bildene, da.
Jeffrey Veen
Dagens siste taler var Jeffrey Veen, som snakket om å designe neste generasjons web-applikasjoner. Som Eric Meyer snakket også han uten konkurranse fra naborommet, og han samlet en stor og fornøyd skare. Jeff snakket om ulike forutsetninger for å lykkes i jungelen av nye web-applikasjoner, og nevnte blant annet viktigheten av et pent, oversiktlig og tillitsvekkende design, en ryddig struktur, en klar strategi og et realistisk fokus. Han presenterte riktignok mest selvfølgeligheter, men det var måten han presenterte det på som var så fengslende! Han var en engasjerende og motiverende taler, og i likhet med Mr. Meyer var han ørten ganger kuulere enn jeg hadde inntrykk av på forhånd.
Hurtigmat og hurtig shopping
Så var dagens konferanseprogram ferdig, og vi kunne løpe ut i Londonds sommersol. Vi er jo jenter på tur, så vi måtte selvfølgelig svise inn litt tid til shopping. Nøkkelordet er “litt” - vi rakk såvidt å løpe en runde på Selfridges og Marks&Spencer. Vi rakk også å spise en herrrlig middag på den italienske restauranten Carluccios på St. Christophers square. Og så… bar det på fest!
Tid for fest!
Arrangørene hadde leid kjelleretasjen på nattklubben Sugar Reef for årets @media-fest. Selv om lokalet var langt større enn puben vi var på kvelden før, var det trangt om plassen. I tillegg ble det spilt så høy musikk at det var risikabelt å starte samtaler med noen - man hadde jo ingen garanti for at man hørte hva de sa. Men arrangørene hadde gjort en innsats for å gi folk en anledning til å komme i snakk med hverandre. Alle fikk nemlig utlevert en pose med “drink drops” - glasstener i forskjellige farger - som fungerte som drikkebonger. Fargen bestemte hva slags drikke du fikk, og ville du ha noe annet enn det du hadde fått utdelt kunne du bytte med noen andre. Jeg var én av få som likte de grønne brus-dråpene, og ble følgelig en populær bytte-partner.
Om det var mange nordmenn på konferansen, så var det slett ikke færre svensker! 
Vi kom i prat med to killar fra den svenske skatteetaten, samt en slående vakker fyr fra det svenske byrået Pool. Det var morsomt (og litt misunnelsesverdig) å høre hvor mye lenger de har kommet på standard-bevissthet i grannlandet! Jeg kom også i prat med en britisk Pete (som ville gi meg en neve grønne brus-dråper). Jeg aner ikke hvor han er fra, hvor han jobber eller hva han heter mer enn “Pete”, men vi ble enige om at vi sammen skal lage den europeiske ekvivalenten til supersuksessen Craigslist. Så jeg håper jeg hører fra ham! Og dere kan begynne å se frem til lanseringen av pete-and-hildeslist.com! Vi snakket selvfølgelig også med vår gode venn Åke (som vi traff dagen før), og et nydelig lite sjarmtroll av en britisk frøken som han hadde klart å hekte seg fast i i løpet av dagen.
Heltemøter
I løpet av kvelden mannet jeg meg opp til en prat med guru Eric Meyer - som var både hyggelig og behagelig amerikansk overflatisk og imøtekommende. Et minneverdig øyeblikk å fortelle barnebarna om!
Men av alle heltene på konferansen var det én jeg hadde sett spesielt frem til å snakke med - mannen hvis side jeg alltid tyr til først dersom jeg står fast, trenger en referanse eller vi høre siste nytt: svenske Roger Johansson. 
Jeg hadde kastet noen lange blikk i hans retning i løpet av oppholdet, men han var alltid opptatt i samtaler med andre. Og da var det jo selvfølgelig veldig, veldig stas når han kom bort til meg og sa han kjente meg igjen fra bildet på bloggen min. Nå skal jeg ikke late som om han er noen fast leser (slike har jeg ikke) - men jeg skrev en kommentar i bloggen hans rett før avreise, og han hadde fulgt linken hit. Han var en søt, hyggelig og kledelig sjenert fyr, og en jeg håper jeg får snakket mer med ham ved en senere anledning!
Bonus på nerdekonferanse
Både under konferansen og (ikke minst) på kveldens sosiale sammenkomst fikk vi tydelig demonstrert en av de største fordelene ved å være sammen med geeks: De fleste geeks er menn. Menn tisser på herretoalettet. Følgelig har jeg for første gang i historien hatt 800 mennesker rundt meg uten å måtte stå i lange køer for å gå på do! Det var bare et kvarters pause mellom sesjonene på konferansen, og de fleste jenter vet at femten minutter på langt nær er nok når man må forsere lange køer for å donere sine dråper. Men her opplevde vi altså å spankulere freidig forbi den lange køen til herretoalettet og rett inn på damedoen, der flere båser lokket med åpne dører. På Sugar Reef sto det en (sur) dame og delte ut sukkertøy og tørkepapir, men etter kort tid pakket hun sammen sakene sine og forsvant. Ikke rart; hun var jo mer eller mindre alene der inne! For en fantastisk opplevelse!
Schliiiten nåh
Det ble en lang dag og en sen kveld, med mye moro og mange inntrykk, og det var en trøtt og sliten frøken som krøp i seng utpå natten. Jeg rakk å kladde to-tre paragrafer og noen stikkord til dette innlegget før jeg kollapset på puten - og sov som en stein i fire timer, før det var opp igjen og igang med en ny dag…
Ressurser
Jeg skal lage har laget et eget innlegg med oversikt over- og lenker til de ulike presentasjonene fra konferansen. Der vil du etterhvert finne lenker til presentasjonsfoiler og lydfiler fra de ulike sesjonene.
Du kan også se bildene mine fra konferansen på Flickr.
